ALDERDOMMEN

Da vi var unge, satt vi ofte som nu

alene i mørket, som ennu er det samme

huset var stilt, og store fremmende tanker

gjestet vort vemod, og vore famlende ord

(dine og mine vi ville dele alt)

søkte med sky undring at tyde vor skjebne

kjærligheten og døden

Også ikveld kommer hellige tanker hjem

til vore stille sind: at dine blomster

har friske skudd, at stuen er ren og ryddig,

at kanarifuglen kan blunde trygt

bak gardinet hvor måneskinnet drømmer

at vi er nær hinannen, og at din trette hånd

han finne min i mørket

EMIL BAYSON

©Design-Works