Vesle Per

(Erling Stordahl)

Titt jeg minnes en liten gutt

som alle sa var rar,

jeg så ham ofte blek og trist,

han savnet mor og far

På skolen sto han tilbake,

i lek var han aldri med

ja alt måtte han forsake,

for hån han aldri fikk fred

Men en ting jeg vet han eier,

et åpent og følsomt sinn,

allt vakkert og skjønt i Guds

frie natur fannt veien

til Vesle Per inn. I godhet og

kjærlighet der sto han først

og derfor var Vesle Per størst